Storviltjakt på Fosshøgda 2016

BUL Tromsø eier gården Fosshøgda i Målselv kommune. Gården er på ca. 6.000 dekar, og av dette regnes 3.530 dekar som produktivt område for elg.

Fosshøgda er del av Istind bestandsplanområde (stiftet 2005) et vald som dekker 110.040 dekar. Bestandsplanområdet har syv jaktfelt fra Fagerlidal i vest til Elverum i øst, Istindan i sørog Myre/Maukdal og Målselva i nord.  Kjervelvlia, Grøtte, Berglund og Fossmo. Jaktfeltet Berglund er på 14.900 dekar, og dekker 11 gårdsnummer. Det meste av jaktfeltet eies av de tre gårdene Nytrøen, Berglund og Fossmo. Siden hver av disse eier omtrent en tredjedel, jaktes det på Fosshøgda hvert tredje år.

Kvotene i elgvaldet fastsettes i samarbeid med https:/www.malselv.kommune.no/ . Avskytninga følger en femårsplan, som du finner på bestandsplanområdet sin hjemmeside. 

Årets kvote ser ut til å bli en kalv, et ungdyr (1 1/2 år) og ei ku 2 1/2 år eller eldre.

Vi gjør spesielt oppmerksom på punkt 10 i vedtektene. Kriterier for jaktlag er beskrevet i ”Vilkår og bestemmelser for elgjakt på Fosshøgda”. Vi gjør oppmerksom på at:

  • Søknader skal være mottatt av styret innen 1. juni 2016. (Last ned søknadsskjema her)
  • Det er kun komplette jaktlag som kan søke. Jaktlagene bestemmer selv hvem som skal få være med i sitt lag.
  • Dersom et enkeltmedlem ønsker å være med i et jaktlag, men ikke vet om andre jegere, kan man kontakte Fosshøgdastyret. Styret vil videreformidle kontakt med eksisterende jaktlag og andre interesserte.
  • Dersom et medlem ønsker å se hvordan elgjakta foregår, kan medlemmet bli med på introduksjonsjakt. Medlemmet kan være med i inntil to dager, og skal følge jaktleders ordrer, men kan ikke bære våpen. Søknad om introduksjonsjakt må sendes til Fosshøgdastyret innen 1. september. Ved mer interesse enn plasser benyttes loddtrekning.

Spørsmål om elgjakt kan rettes til jaktansvarlig i Fosshøgdastyret, Per Arne Engstad. tlf 480 68 722. Mail: per.arne.engstad@online.no

På vegne av Fosshøgdastyret:
Per Arne Engstad

Spørsmål og svar om elgjakt

Det dukker ofte opp spørsmål til elgjakt. Nedenfor listes noen spørsmål og svar. For mer informasjon viser vi til bøker om elgjakt og nettsteder.

Spørsmål: Hva kreves for å bli elgjeger?

Svar: Første steg er å gjennomføre jegerprøven, slik at man blir registrert i Jegerregisteret i Brønnøysund. Hvert år man skal på elgjakt må man dessuten ta storviltprøven. Man må skyte minst 15 skudd med jaktrifle over to dager før man kan skyte til prøven. I valgfri stilling skytes 5 skudd med jaktammunisjon mot en reinfigur. Alle skuddene må være innenfor en sirkel på 30 cm. Se Tromsø Jeger og Fisk og Direktoratet for Naturforvaltning (tema ”Jakt og Fangst”) for mer informasjon.

Spørsmål: Kan man få opplæring i elgjakt?

Svar: Ja, Norges Jeger og Fiskeforening (NJFF) – Troms arrangerer elgjakt for nybegynnere (opplæringsjakt). De har laget et kurshefte “Kurs for nybegynnere i elgjakt” som dekker den teoretiske delen. Praktisk erfaring fås gjennom jakt på et vald ved Holt i Målselv kommune. Se NJFF under Troms for mer informasjon. Et annet alternativ er å lese litteratur om elgjakt og å bli med i et elglag.

Spørsmål: Kan man bli med en dag eller to for å se hvordan elgjakta på Fosshøgda foregår?

Svar: Ja. Jaktlag på Fosshøgda skal, dersom noen ønsker det, ta med medlemmer som ønsker å se hvordan jakta foregår. Disse kan ikke bære gevær, og må forholde seg til jaktleders ordrer. Kontakt Fosshøgdastyret hvis du er interessert.

Spørsmål: Hvor mye koster det å bli elgjeger?

Svar: Man trenger ei brukbar elgrifle (2.000 - 15.000 kr.) med en god kikkert (2.000 – 7.000 kr.), gode jaktklær, varme sko, ryggsekk med tilbehør og jaktradio (ca. 3.500 kr). I tillegg kommer utstyr til slakting og transport. Hundeeier må i tillegg ut med betydelige initielle og årlige kostnader.

Spørsmål: Hvor mye tid tar elgjakt?

Svar: Elgjakta starter 25. september. Alle på jaktlaget bør være med i hele den første uka. Det er ikke uvanlig at kvoten ikke er fylt etter første uke, og det er da nødvendig å bruke så mange helger, og eventuelt hverdager, som er nødvendig for å fylle kvoten. Elgjakt er lagjakt, og elglag forutsetter at jegere i laget setter av god tid til jakta.

Spørsmål: Hvordan utøves elgjakt?

Svar: Det er opp til jaktlaget å bestemme hvordan jakta skal utøves. De mest brukte metodene er:

a) Posteringsjakt med ledhund (sporhundsjakt): Det settes ut jegere på bestemte poster i terrenget. Deretter går hundefører gjennom terrenget med hunden i bånd. Hunden kan med gunstig vind ta vær av en elg på flere kilometers avstand. Hundefører kan slippe hunden når han er nær elgen  (løshundsjakt), og hunden skal da gi los på dyret slik at elgen stanser. Jakta fordrer hurtig omplassering av postene dersom elgen trekker i andre retninger enn der postjegerne sitter. Det er en fordel med minst 6 jegere til denne typen jakt.

b) Posteringsjakt med drivere: Det settes ut jegere på bestemte poster i terrenget, mens drivere prøver å lage så mye støy som mulig slik at elgen trekker mot postene. Jakta krever mange drivere, gjerne mer enn 20. Jaktformen er mest brukt på Sørlandet.

c) Smygjakt med eller uten ledhund: Man går så stille som mulig gjennom terrenget i håp om å møte elg (pyrschjakt). Med ledhund blir jakta betydelig mer effektiv. Jakta kan gjøres selv med svært få jegere.

d) Lokkejakt: Jegeren lager lyder, f.eks. brunstlyder, og venter inntil et dyr forhåpentligvis dukker opp. Jakta kan gjøres alene.

Spørsmål: Hvilke egenskaper bør en god elgjeger ha?

Svar: Det er nok mange syn på dette. Noen egenskaper som er viktig er:

a) Stor tålmodighet: Ved posteringsjakt kan du sitte på samme post, og i nesten samme stilling, i mange timer. Man må være stille og være på vakt.

b) Sikker skytter: Du bør under trening greit kunne plassere 5 skudd innenfor en samling på 30 cm i knestående og sittende stilling på 100 meter, og 40 meter i stående stilling. Det er vanskeligere å skyte en elg under praktisk jakt enn på en elgbane. I skogen må du blant annet ta hensyn til skyteretning, bakgrunn, avstand, høydeforskjell, trær, kvister, elgens kjønn og alder, elgen kan være i bevegelse og i tillegg vil du trolig ha høy puls.

c) Erfaring med slakting: En voksen elg er et stort dyr med mye kjøtt. Etter skuddet er det mange timers arbeid; utvomming, frakt, flåing, veiing, grovpartering, oppdeling, findeling, maling av kjøttdeig og pakking for lagring. Det er en fordel å være kjent med slakting.